ettertanke

Hei. Tror jeg. Håper jeg.

Jeg ser i mappene mine at jeg sluttet å fotografere i 2010, samtidig ser jeg at jeg sluttet med mange andre ting. De fine bøkene hvisker i hyllene, slåss med støvet som samler seg i ensomheten deres, sender vonde blikk til de andre tingene som var så viktig før. Det får meg til undre over hva som er viktig og hva jeg mistet på veien. Den dagen jeg sluttet å tenke på dem, spesielt når jeg kjefter på han for å rote på kjøkkenbenken. Eller da han satte fiolen min i vinduskarmen, mens han slapp vinteren inn og jeg ikke kunne holde tårene tilbake. Om jeg bare mistet det, eller vokste fra det, vokste jeg av meg de riktige tingene eller var de aldri viktige?

Jeg snakker om tapte ting og sånt,  men av en grunn har jeg ikke noe fint å si lenger og jeg har blitt så perfeksjonist at ingenting føler bra. Pust. Mye har skjedd siden sist, mye godt. Også hører jeg på Melissa Horn, men det kan jeg komme tilbake til senere.