I'm done trying to be the one who says I love you dear but I'm leaving

noen ganger. noen ganger trenger jeg en pause, en ordentlig en. slik at jeg kan rydde opp rundt meg, rydde meg selv opp og falle litt i stykker. p en god mte, falle litt uttover, brette meg selv ut og spre bitene litt omkring. fordi det er viktig noen ganger. jeg har alltid tenkt at det er s viktig ha kontroll, men det er s feil, det er s mye viktigere miste den litt. slippe den ut og la ting strmme inn. for nr du frst lar det strmme, nei, da stopper det ikke. da flyter det inn i deg som farger, varme og regn. n som tropevarmen klistrer seg p huden, klr myggestikkene enda verre. huden blir s klissete og alt fester seg, trekker seg inn i porene og gjr deg tett. vi venter alle p regnet som ligger i luften, men som ikke vil falle, s nr det frst faller letter det litt i brystet og det blir ikke s klamt lenger. det er bare det at, -noen ganger-, har blitt s ofte.




om elefanter

det slo meg at dersom jeg hadde en historie fortelle, ville den handlet om elefanter. om tykk hud som trker i varmen, gamle yne som kunne grte og hjerter som dr av sorg. for slik er elefantene, de store mektige dyrene som setter seg fast i gjrmen og vandrer igjennom savannen etter vann.



Jag vill leva fr dan och inte lta natten sluka mig n mer

4.46. noen ganger treffer det meg midt p natten og jeg m trekke pusten i mrket, det er som om virkeligheten flyr inn dren og pressen brystet mitt mot sengetyet. jeg krller trne og presser neglene i ribbena. jeg hvisker han i ret, for jeg er alene og redd, helt rlig ligger frykten som en kald hnd over halsen. 4.48 og det er for lite energi i rommet til at han kan gjre noe, "jeg m st opp", sier jeg. han lar meg. jeg tenner lysene i alle rom og lager te. chai. melk. honning. vinduene er s mrke. som den psykologistudeneten jeg trekker jeg pusten dypt og tenker at frykten ligger i amygdala. pust, jeg er flink til kontrollere amygdalaen min, jeg vet hvordan man skal gjre det, men min egen tilstedetvrelse ser ikke ut til vre nok.

skogen er tett og det lille barnet ligger i mosen, det gjr s vondt. jeg hadde tenkt p denne dagen mange ganger og jeg fler meg som verdens verste menneske n som den har kommet. det er tungt, pusten ligger langt nede i magen og hjertet har gjemt seg innerst i margen. vi stopper bilen, for jeg er s sint, s innmari sint. vi finner han ikke, barnet, og jeg nekter godta hva som egentlig lurer i mrket. borte. hun virker ikke lei seg, hun er blond og storyd, med kulde bak blikket. bare ordene, tanken om henne fr frykten til kile meg nedover ryggen. hun snakker om blod, trer i gjrmen, kannibalisme og anger. egentlig snakker hun ikke om anger. det svir i ynene, men hun er s oppriktig. det kjennes ikke riktig og jeg sier vi m g, i det ordene slipper ut lukker hun drene rundt oss. jeg s det komme og holder igjen dren, vi lper ut, men kommer bare til en ny dr. vi er sperret inne, det er n frykten slr inn og mrket i rommet treffer meg som en hensynsls vinterfrost. rommet er uvirkelig, skjerfet p veggen er ute etter meg og jeg vet ikke hva som gjr meg mest redd; henne, det dde barnet eller flelsen av bli sperret inne. 4.48, han vkner ikke ordentlig og jeg str opp alene.

jeg har ikke noe bilde for dette.

jag har varit dr frut och jag r inte rdd

Hei. Tror jeg. Hper jeg.

Jeg ser i mappene mine at jeg sluttet fotografere i 2010, samtidig ser jeg at jeg sluttet med mange andre ting. De fine bkene hvisker i hyllene, slss med stvet som samler seg i ensomheten deres, sender vonde blikk til de andre tingene som var s viktig fr. Det fr meg til undre over hva som er viktig og hva jeg mistet p veien. Den dagen jeg sluttet tenke p dem, spesielt nr jeg kjefter p han for rote p kjkkenbenken. Eller da han satte fiolen min i vinduskarmen, mens han slapp vinteren inn og jeg ikke kunne holde trene tilbake. Om jeg bare mistet det, eller vokste fra det, vokste jeg av meg de riktige tingene eller var de aldri viktige?

Jeg snakker om tapte ting og snt, men av en grunn har jeg ikke noe fint si lenger og jeg har blitt s perfeksjonist at ingenting fler bra. Pust. Mye har skjedd siden sist, mye godt. Ogs hrer jeg p Melissa Horn, men det kan jeg komme tilbake til senere.



happiness in intelligent people is the rarest thing i know.

- Ernest Hemingway

hun tror hun er sterk og hun tror det fungerer p meg, men sannheten er at hun aldri nr frem. kjre, det har gtt for mange r, vi har sett for mye, vi har flt for mye, det gr ikke. jeg har fortsatt brannsr p huden, de brenner ikke fortsatt, men jeg husker flelsen. det gr ikke, du kom for sent, du gjr det helt feil. "jeg kjenner deg, jeg vet hvordan du er". du tar s feil, hadde du vist hadde du lykkes, men det gjr du ikke, du henger langt bak. du tror du ser s klart, men jeg tror ikke du har sett hvor tett tken er ute n for tiden. det har ikke vrt sol her p evigheter, virkelig, tken er ikke bare et sprklig bilde, den flyter over asfalten hver morgen. nr jeg gr til bussen tiphalvtte mandag til fredag, nr jeg hrer ekkoet av stegene mine sl tilbake fra dugget p gresset, s tenker jeg p deg. og jeg tenker at det m vre uendelig trist. uendelig trist at dine eneste gleder er destruktive, og at du enda ikke har forsttt hvor irrelevant det er. jeg tror ikke du forstr at jeg har vendt meg til det, at det har blitt en del av hverdagen min. jeg tror ikke du forstr at det er irrelvant. tke.
tumblrkrhtaa4p0w1qzvu2ao1500

does it make any different to truth if i wrote this song?

alle du kjenner husker deg p bursdagen din. det er litt fint da.
21dmuqe
lelove

judy, you're just trying to find and keep the dream of horses

jeg sammenligner skuffelser med trange sko. slike sko man bruker uansett, ofte, selv om de gnisser mot huden. for etterhvert blir huden sterkere, og man kjenner ikke gnissingen lenger.

jeg pakkes jevnlig inn i bobleplast, og rommet fylles med s mye oksygen at det ikke er plass til meg, s mye at det blir tungt puste. jeg tenker at, herregud, s vondt det m vre styrte i asfalt, oppskrapet hud og brente hjerter som stekes som dde fuglerp hyspentsledninger. en mark som forgjeves graver seg opp av jorden for ikke druknes av regnet, men som i det den kommer seg trygt opp sls ihjel av tunge vanndrper og en tilfeldig forbipasserende som syns den var for ekkel til leve. hva som egentlig burde vre helt apatisk forvrenges til noe empatisk og sentimentalt. bare fordi jeg alltid legger for mye i ting.
hihi2

trying to fit a square into a circle

"(...)Han ville se smsint p meg nrjeg kom p dren. Hun l i sengen sin, sammenkrllet som en ball, og jeg ville legge meg ved siden av henne og stirre. Han sto utenfor og lyttet etter avslringer, hun skulle ikke si noe og jeg ville ikke sprre. Barn vet snt, de bare vet hva de ikke vet. Jeg hadde lurt p hvor dype smilehullene hennes var og hvordan trer hadde slukt dem, kanskje elsket jeg henne litt. Nr jeg gikk ville hun se etter meg fra soveromsvinduet, og jeg likte tenke p at der sto hun til senere, da jeg ville komme og kaste smstein p ruten hennes. Kvelden som alltid kom for sent og jeg syklet i tken som var s fuktig at den trakk seg inn i porene mine og gjorde dem tette, tken som kretset rundt meg som mitt eget ozonlag. Vi ville fylle tte og sykle rundt det lysebl huset, krabbe igjennom vinduet og trekke inn lukten av stv som var s tung og ekkel at vi ble svimle. dette huset lukter spkelser sa hun og lagde uhu-lyder. Etter det ville jeg sprre hvorfor hun smilte hele tiden, og hun ville ikke svare fordi jeg lever.(...)"

"(...)Veien til huset hennes var s kjent at jeg ikke tenkte over det, bare trillet dit automatisk. Det var noe jeg gjorde hver kveld. Bare sirklet rundt huset hennes. Ikke bare fordi jeg likte se foreldrene hennes, hvordan de alltid smilte og kysset hverandre, selv da ingen s dem - Hvor lykkelige de var, men fordi jeg likte se p henne ogs. Kanskje elsket jeg henne litt. Hun skrev alltid sm dikt, sang hylydt til radioen om morgenen, lp barbent i gresset og gikk i kjoler om vinteren, satte slyfer i de blonde krllene og spontandanset nr hun hrte fine sanger. Hun var vakker. Du smiler aldri hadde hun sagt og stukket fingeren i kinnet mitt, kanskje har jeg ingen grunn til smile hadde jeg svart. Hun hadde smilt og sagt; du lever. s gikk hun, fordi hun skulle ut kjre bt med foreldrene sine. Hennes mor hadde ogs blonde krller; hun var ikke bl under ynene, hun hadde friske farger i kinnene. Dette tenkte jeg p da jeg syklet rundt huset hennes en kveld, en kveld som alle andre.(...)"


nr jeg ikke har ord bruker jeg ord jeg har skrevet fr. de er s like, og det slr meg at alle ord har blitt sagt fr, alt vi gjr har blitt gjort fr, altvi tenker har blitt tenkt fr.
hihi3

Les mer i arkivet Juli 2014 Januar 2013 Desember 2011
hits